Vemmelsvik kystfort

Vemmelsvik kystfort ligger helt ytterst i Nordfjord like ved byen Måløy. Kystfortet ble satt opp etter at allierte styrker angrep tyske styrker i Måløy i desember 1941. Angrepet, kalt «Operation Archery» eller Måløyraidet, gjorde store skader som førte til at tyskerne måtte forsterke forsvaret av Måløy og Nordfjord. I dag er deler av kystfortet ryddet frem i dagen og en kanonstilling er restaurert i sin opprinnelige stilling.

På denne hjemmesiden vil du finne informasjon om kystfortet på ulike språk og du kan se originale bilder fra tatt under og etter 2.verdenskrig. Du kan bruke hjemmesiden som en guide dersom du tar turen til Vemmelsvik for å utforske kystfortet.

Historie

Hitler sine planer

Allerede før invasjonen av Norge 9. April 1940 hadde de tyske okkupasjonsstyrkene planlagt ei større utbygging av kystfort langs kysten av Norge. I starten handlet dette om å befeste og oppgradere de gamle norske kystfortene som sto spredd langs en vidstrakt kyst. Det var den tyske Kriegsmarinen som hadde ansvaret for å forsvare kystlinjen og de tok fatt på jobben med å bygge store fort slik som det på Rugsundøya. Dette arbeidet gikk veldig sakte og i 1941 fikk den tyske hæren ansvar for å bygge sine egne kystfort. Dette medførte mye raskere utbygging og snart vokste det frem et stort antall mindre fort som skulle supplere marinen. På øya Moldøen ved innseilingen til Måløy blei det påbegynt eit slikt kystfort i mars 1941. Dette rakk aldri å bli ferdig før det 28 Desember 1941 blei angrepet og utslettet da ein stor angrepsstyrke fra England gikk i land med mål om å ødelegge tyske verdier I Måløy. Kystfortet på Moldøen viste seg å ha ein stor svakhet ved overraskelsesangrep inn Vågsfjorden og rakk derfor aldri å avfyre skudd ved angrepet. Hærkyststaben kom til at kystfortet måtte erstattes og valget falt på gården Vemmelsvik som lå strategisk perfekt til med sin gode utsikt til Vågsfjorden.

Alarmberedskap

I slutten av januar 1942 kom to tyske offiserer til Vemmelsvik og ville vite hvor gården fikk drikkevatn fra. Olav Vemmelsvik viste dem til elva som var frosset og etter mye hakking fikk de tatt ut vannprøver. Planene ble lagt for det nye kanonbatteriet som trengte utbygging av infrastruktur for de over hundre soldatene som skulle vokte det. Senere våren 1942 kom lensmann Rosenlund og Oberstløytnant Arentz med ordre om at gårdene i Vemmelsvik skulle beslaglegges. Innbyggerne fikk først 2 dager på seg, men hos Olav Vemmelsvik fikk de forhandlet det til 14 dager. Både hus og låve skulle stilles til dispensasjon for soldatene så folket på garden fikk travle dager med å finne nytt husvære til dyra og sikre personlige eiendeler. Når tyskerne kom var det ikke alle dyra de hadde fått satt vekk og det blei etter en del forhandlinger avtalt at Olav og bestefaren fikk bo i et lite kvernhus på gården for å stelle med dyra.

Første byggetrinn på kystfortet var det som ble kalt alarmberedskap. 4 kanoner ble hentet fra fabrikken i Frankrike og fraktet med lasteskip til Måløy. Kanonene ble lagret på Kulen like ved Måløy til de kunne ta imot kanonene i Vemmelsvik. De bygde ei stor trekai for å kunne ta imot utstyr med skip og derifra bygde de en grusvei stor nok for lastebil ut til kanonstillinger. Så ble kanonene lastet på en mindre båt og fraktet til kaia i Vemmelsvik. En av de store hovedkanonene blei satt opp i ei feltstilling og ammunisjonen dekket til med enkle presenninger. På denne måten kunne kystfortet forsvare seg ved angrep under byggeprosessen.

Utbygging

Så startet de det store arbeidet med å føre opp brakker til å huse over hundre mann. De sprengte ut holer i bakken til tilflukt og murte opp en rekke kanonstillinger. Først monterte de fire franske hovudkanoner på hjul og så de to tyske luftvernkanonene. I 1943 startet de arbeidet med å sette opp de to tyske nærforsvarskanonene. Kystfortet fungerte som et lite samfunn og hadde det meste de trengte. Kjøkken, bibliotek, kino og kasino var noe av det soldatene kunne benytte seg av. Treverksted, smie og våpenverksted var nyttig for å kunne bygge og drifte alle bygningene. Fra 1943 fikk kystfortet en tropp ingeniører fra organisasjon Todt. Sammen med ca 60 russiske krigsfanger gikk i gang med å bygge større bunkere og skyte ut en stor fjellhall som skulle bli den nye kommandobunkeren. De var også i gang med å bygge en større kommandopost til bruk av sjefen for de tyske kystforta rundt Nordfjord, Major Quentin.

Vemmelsvik kystfort var oppsett med 4 franske 10,5 cm Schneider modell 1913 feltkanoner. Disse var krigsbytte fra den tyske invasjonen av Frankrike i 1940. Kanonene ble montert i stillinger på dreieplater slik at kanonene kunne dreies rundt for å følge mål på sjøen. Det tyske kystartilleriet så etter en stund at de måtte forbedre måten kanonene var montert på. dette ikke var en optimal måte å ha kanonene på slik feltlavetten var montert. I 1944 startet de ombyggingen av kanonene til sokkellavetter. Kanonen som står på kystfortet i dag, står på en slik lavett. Disse gav kanonene større elevasjon og det var enklere å dreie kanonene rundt. Kun to kanoner ble ombygd før krigen tok slutt. De to andre som sto lenger nede på kystfortet hadde fremdeles den originale feltlavetten.

For å forsvare kystfortet mot angrep fra kortere hold, monterte tyskerne to stykk 5 cm KWK 38 kanoner på dreielavett i beskyttede stillinger. Dette var kanoner som tidligere sto i tyske stridsvogner. På grunn av dårlig effekt på fiendens moderne stridsvogner ble de overflyttet til kystartilleriet og brukt til nærforsvar. Disse gav god beskyttelse mot fiendtlige landgangsstyrker.
Til forsvar mot angrep fra lufta satte de opp to tyske 2 cm luftvernskanoner av typen Flak 38. De ble satt i stillinger lenger bak på kystfortet og hadde store lyskastere til hjelp ved angrep om natten. Disse kanonene var i bruk i 1945 da kystfortet blei angrepet av engelske fly på vei til Måløy for å bombe fartøy. En av soldatene som bemannet kanonene ble såret under angrepet, men han overlevde.

Et lite samfunn

Fra starten av var det kun stasjonert soldater fra den tyske hærens artilleri på Vemmelsvik. Sammen med sivile norske arbeidere var det de som bygde ut kystfortet og sørget for å få det stridsklart. Senere kom det infanterister og ingeniører fra organisasjon Todt og russiske krigsfanger. Planen var at batteriet skulle være bemannet med 101 soldater i tillegg til ingeniører og krigsfanger, men på det meste var det rundt 165 mann, som inkluderte 95 soldater, rundt 60 russiske krigsfanger og noen ingeniører. Det var svært vanlig at kystforta til hæren ikke var fullbemannet under krigen da disse ikke hadde prioritet og det var vanskelig å finne soldater som kunne kurses som kystartillerister.

Alle mulige funksjoner skulle fylles av soldatene. Noen var offiserer med ansvar for å lede soldatene, andre var kokker, våpensmeder, snekkere, artillerister, kontorister, murere, skomakere, salmakere og skreddere. Et kystfort måtte være selvstendig og kunne fungere som ett lukket samfunn.

Dagene på fortet gikk med til bygging, vakthold, øvelser og vedlikehold, men også fritid med sport, fjellturer, jakt og annen underholdning. Soldatene fikk også permisjon og kunne reise litt bort fra fortet. Mange valgte å reise til Måløy hvor det var Soldatenheim som var et rekreasjonstilbud for soldater i området.

I 1943 kom de tyske ingeniørene i lag med russiske krigsfanger for å sette fart i utbyggingen av kystfortet. De ble også forsterket med en tropp av pionersoldater og startet arbeidet med å sprenge ut en stor fjellhall. Denne hallen skulle være kledd med treverk og fungere som en boligbrakke. Det ble også sprengt ut en stor sjakt oppover i fjellet som førte opp til et utsprengt platå. Her skulle det settes opp en stor kommandobunker med kamprom, radiorom og rom for utkikk og ildledelse. Dette var et stort prosjekt som aldri ble fullført før freden kom. De satte også i gang arbeidet med å støype en stor bunker ute på neset nord for kystfortet som skulle inneholde nok en stridsvognkanon.

Fred og etterkrigstid

9.mai kapitulerte de tyske styrkene på fredelig vis og Norge var frigjort. I Vemmelsvik fikk hjemmefronten ansvar for å vokte kystfortet i tiden etter kapitulasjonen. Etter hvert kunne familiene flytte tilbake til gårdene sine og gjenoppta drifta. Kanonene ble stående på kystfortet helt til de ble demontert på 80-tallet av lokale folk på oppdrag det offentlige.

Restaurering

Brødrene Ørjan Vemmelsvik og Børge Vemmålsvik hadde lenge gått med en drøm om å grave frem og utforske de nedgravde kanonene i Vemmelsvik. Da eiendommen ble kjøpt av Kamilla Torheim og Kristian Andal, spurte de om det var mulig å starte en liten skattejakt. De som demonterte kanonene hadde gjort en god jobb og det måtte sterke maskiner til for å løfte og grave. Litt etter litt dukket det opp den ene kanondelen etter den andre og håpet om å sette sammen en kanon vokste dag for dag. Ved hjelp av økonomisk støtte fra mange lokale bedrifter, Kulturminnefondet og Forsvarets museer ble en av kanonstillingene restaurert. Foreningen har ryddet hundrevis av trær og laget grusvei helt frem til den restaurerte kanonen slik at alle som vil kan få se den. Flere bunkerser og kanonstillinger er ryddet o g gjort tilgjengelige for de som besøker fortet. Arbeidet fortsetter med små og store prosjekter fremover.

Digitalt friluftsmuseum

For deg som besøker Vemmelsvik kystfort har vi laget en oversikt over de viktigste delene av kystfortet.

01 – Skilt ved parkeringsplass

Du står nå ved inngangen til kystfortet. Grusveien ut mot kanonstillingene er privat. Parker bilen ved parkeringsplass og gå til fortet. Vis hensyn til naturen og ta med søppel hjem.

02 – Messe og samlingsrom

Her samlet soldatene seg til måltider.

03 – Kommandosentral og frisør

Denne hytta er bygget på en bunkers som ble brukt til kommandosentral. I bygningen var det også frisør

04 – Øvre kanonstillinger

Når du står her, forstår du godt hvorfor tyskerne valgte Vemmelsvik. Her hadde kanonene fri sikt mot Vågsfjorden slik at de kunne forsvare Måløy og Nordfjord. Kanonene kunne skyte prosjektiler 12 km. Det vil si at de kunne skyte forbi neset vi ser til venstre for Vågsfjorden og helt ut til øya Klovningen i havgapet.

05 – Ny kommandosentral

Planen var å lage en større og bedre kommandosentral, men det rakk de tyske ingeniørene ikke før krigen var over. Trappa som ledet fra toppen av fjellet er nå falt sammen på grunn av råte og heissjakta er sperret med ei stor metallplate.

06 – Sovebrakker

Ringmuren vi ser i dag ble brukt for å beskytte de som sov dersom det skulle komme et flyangrep. Det var ikke mange angrep på området etter Måløyraidet. Noen få ganger kom det fly inn fra Hornelen og skjøt mot stillingene. Olaf Vemmelsvik var ung gutt under krigen og fortalte at han var ute og gikk på ryggen der en gang. Flyene kom inn lavt og fyrte av noen salver slik at han måtte kaste seg ned for å unngå kuleregnet.

07 – Fjellhall

Her skulle de lage en tryggere sovesal og mulighet for å søke tilflukt fra kommandosentralen ved et angrep. De hadde også trolig planer om et torpedobatteri som skulle monteres i forlengelsen av fjellhallen. Dette ville peke rett ut mot innseilingen fra havet.

08 – Nedre kanonstillinger

De to nedre kanonstillingene stod fremdeles i sin opprinnelige dreielavett med hjul og en lang «hale» slik det var vanlig i 1.verdenskrig. Kanonløpene var merket med Le Havre 1918 og trolig ikke brukt før de ble konfiskert av tyske tropper tidlig i 2.verdenskrig.

09 – Falkenhorst vaktbunkers

I denne bunkersen var det til enhver tid 5 mann. Disse soldatene skulle sørge for at en av kanonene alltid var klare til å løse skudd. Bunkersen hadde to enkle køyesenger, et lite bord, noen stoler og en ovn til å fyre ved i for å holde varmen.

10 – Kanonstillinger nærforsvar

De to små kanonene var demontert fra tyske stridsvogner fordi de ikke var effektive nok mot fiendtlige tanks. Sammen med flammeblåsere og piggtråd, skulle de forsvare fortet dersom noe forsøkte å ta seg i land.